Julepreken 2023/2024 fra Hans Emminense Metropolitt JEAN av Dubna

Til eksellensene, presteskapet, munkene, nonnene og de troende i erkebidpedømmet til de ortodokse kirker av russisk tradisjon i Vest-Europa.

“KRISTUS ER FØDT!” LA OSS LOVPRISE HAM! »

Vi går inn i juletiden, adventsfasten begynte 15. november, så vi er nå orientert mot feiringen av en begivenhet som endret verdens gang: Guds fødsel i henhold til kjødet. Å komme med en slik påstand er bare et spørsmål om tro og ikke om rasjonalitet. Personen som spør om det tar et valg, forplikter seg hele livet. Ja, alle må med oppriktighet erklære hvilken Gud de velger. Men Kristus ble verken født i Roma eller Athen. Han valgte verken makt eller rikdom eller intelligens. Han valgte ikke engang Jerusalem, «byen». Stedet som lyttet til det første åndedraget av Gud skapte mennesket, er den ydmyke hulen i Betlehem. På samme måte som Kristi valg gjør oss til borgere i Betlehem, må vi gjøre hulens ydmykhet og fattigdom til vår. Gud gjorde denne byen, foraktet og ukjent for mennesker, til stedet for hans åpenbaring. Han valgte det som var ingenting, det som var fattig, det som var virkelig menneskelig for å fortelle menneskene at Han, skaperguden, også ønsket å være som mennesket, leve med ham, ta på seg all menneskets kvaler, fattigdom og tragedie. , av den lille mannen som vi alle er. Julen er denne hulen, dette strået, disse ydmyke dyrene og to fattige, men tillitsfulle vesener som ser på dette barnet som er forkynt som Frelser.

Fordi Jesu fødsel i Betlehem ikke er en historisk begivenhet, tapt i historiens dyp, og som ikke ville angå meg, mannen i det tredje årtusen. Julebudskapet er ikke adressert til menneskeheten generelt (som som sådan ikke er noe), men det er adressert til hver mann spesielt, som person. Den når hver sjel, på en unik, eksepsjonell måte. Det er til meg folk sier “Se, jeg forkynner dere stor glede … i dag er det født dere en Frelser” (Luk 2, 10 – 12). Det er for hver enkelt av oss denne gleden blir kunngjort. Det er for meg at en Frelser ble født. Julen er for hver mann en gave som vi må vite hvordan vi skal ta imot og motta med tro og takknemlighet.

Kristi fødsel i grottens og krybbens enkelhet erklærer allerede før noen ord at Gud ønsker å bli regnet blant de fattigste, blant de mest ydmyke på jorden. Vi vil derfor finne ham blant de uarvede i denne verden (deres antall fortsetter å øke, mens intelligensen aldri har vært så kraftig), de syke, fangene, synderne, hver lidende sjel. Den sanne kristne ønsker bare én ting å være fattig med Jesus, i stedet for å være rik uten Jesus. Han foretrekker å bo i hulen sammen med Jesus, Maria og Josef, fremfor på et vertshus hvor det ikke blir plass til ham hvis han sier hvem han er. Også, ifølge Jesu ord som lærer disiplene sine, må den som elsker ham som en mester vite at han ikke har noen plass i denne verden fordi: “Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode” (Lukas 9:58) ).

Kristi fødsel er festen for den mystiske kroppen til alle døpte, fordi det er gjennom inkarnasjonen at menneskene ble medlemmer av Kristus. Den hellige Paulus forsto dette godt da han skrev til korinterne: «Dere er Kristi legeme og lemmer hver for sin del» (Kor. 1, 12-17). Vi tror også at med inkarnasjonen begynte i menneskelig kjøtt, Jesus Kristus og mennesker, en uutsigelig forening som overgår all forståelse. For utover den historiske begivenheten som finner sted i Betlehem og hvorved Guds Sønn tar på seg en synlig menneskekropp, inntreffer en annen begivenhet og denne angår hele menneskeslekten: Gud, ved å inkarnere seg selv, gifter seg og påtar seg på en bestemt måte menneskenaturen som vi er deltakere i og skaper mellom ham og oss et forhold som, uten å slutte å være Skaperens til skapningen, også er legemets til medlemmene. Det er forening av de to naturene uten forvirring. Julen tillater oss dermed å bli dypere bevisste på hva vår egen natur er, menneskelig natur, gjenskapt av Jesus Kristus som den hellige Leo den store understreker: «Erkjenn, o kristen, din verdighet og, innrømmet å dele guddommelig natur, ikke vend tilbake til din tidligere elendighet gjennom en degenerert måte å leve på. Husk hvem sitt hode og kropp du er medlem av. » (Homily for the Nativity).

Måtte dermed Guds Ord bli kjød i oss, dette stedet skapt for dets mottakelse, må det komme inn i kroppen vår og forvandle den. Måtte kraften til dette ord gå utenfra til innsiden av våre medlemmer, og måtte Åndens lov seire over kjødets lov. Kristi fødsel vil bare ha reell betydning for oss hvis vårt eget kjød blir forvandlet, beveget og dominert av Ordet som er kjød.

Hellig jul til alle!

Paris, 25. desember 2023/7. januar 2024

† Metropolitan JEAN i Dubna ,

Erkebiskop av de ortodokse kirker av russisk tradisjon

i Vest-Europa