Tilbake til Temasider

Den store fasten

Manus fra katekumenundervisning, holdt lørdag 23. mars 2024.

Tema i dag er Den store og hellige fasten i Den ortodokse kirke eller bare Den store fasten til daglig som vi nettopp har går inn i. Den store fasten varer i 40 dager og som ender i påsken. Den har sitt forbilde av Jesu faste (Mt 4,2) og er den viktigste fasteperioden i kirken fordi den ligger foran Kirkeårets største fest, feiringen Jesu oppstandelse. Men Den store fasten er også viktig fordi den lærer oss noe vesentlig om hva det vil si å være et troende menneske. Det er det vi skal snakke litt om i dag.

Den store fasten er en av flere fasteperioder. Vi har i alt fire fastetider som en forberedelse til en bestemt høytid. Det er julefasten før jul 25. desember, hensovnelsesfasten for Gudføderskens Marias hensovnelse eller død 15. august og apostelfasten før Apostelfesten 29. juli. Den store fasten ligger som alle ved som en forberedelse til Kristi oppstandelsesfest, Til forskjell fra de andre tre festene faller ikke Påsken på en bestemt dato. I år kommer påsken veldig sent 5. mai og dermed starter også Den store fasten sent, den 18. mars, altså kun kort tid før den vestlige påske. Den ortodokse påsken kan feires samtididig med den vestlige, en eller fem uker senere. Det er en omstendelig beregning av påsken som vi kan snakke om senere.

(Datoen fastsettes til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det er den samme beregningen som i vestkirken, men på grunn av at vi følger den julianske kalender som ligger 13 dager etter og at vårjevndøgn er en fast dato: 21.mars/3.april. Første fullmånen etter vårjevndøgn er 1.mai/18.april og påsken blir da 5. mai. (Ukorrekt fullmåne 27.april gir jød.påske 1.mai) Den ortodokse påske kan være opptil 5 uker etter vestlig påske slik som i år da påsken er 5. mai.)

Den store fasten er en reise med et mål. Målet er påsken, Kristi oppstandelsesfest, festen over alle fester, natten som er lysere enn dagen. Men målet er noe mye mer en feiring av en hendelse for 2000 år siden. Målet for vår fastevandring er en gjenforening med Kristus i dette livet og en forberedelse til gjenforeningen ved Kristi gjenkomst. Det er den egentlige påsken vi forbereder oss til i Den store og hellige fasten.

I gammel tid var fastetiden en forberedelsestid for katekumenene som skulle tas opp i Kirken. I dag fokuserer vi i fastetiden på at vi alle er katekumener. Vi forbereder oss på opptagelse i Gudsriket som skal komme ved Jesu gjenkomst. Dette gjøres tematisk ved at vi på en måte settes tilbake i gammeltestamentlig tid.

Kirkefedrene sammenlignet ofte fasten med Israelsfolket vandring 40 år gjennom ørkenen. Vi leser tekster fra 1.Mosebok om skapelsen og løfte om det lovede land. Vi leser fra Jesajaboken om løftene om Jesu komme. Vi leser fra Salomos ordspråk, GT etikkbok om hvordan vi skal leve. Tekstene skal vi tolke som en forberedelse på Kristi gjenkomst. I lidelsesuken skjer et skifte i tekstene. Det leses fra Exodus (2.Mosebok) om det lovede land, fra Esekiel om synene, om Job – bildet på Kristus.

Denne tiden prøver kirken å lære oss hva som er sant kristent liv og hvordan vi skal komme dit. Kirken gir oss noen verktøy som skal hjelpe oss i vårt arbeid med oss selv. Det er først og fremst faste, men også andre ting. Kristus prøver å lære oss og leve på nytt i fasten. Vi skal i fasten se hvordan det er å bli satt utenfor paradiset som Adam, leve med en Gud som er fjern slik som mennesker i GT måtte. Vi skal oppleve hvordan det er å bli fristet som Kristus ble, dog vi faller hele tiden. Vi skal vandre som israelsfolket i ørkenen. Vi skal kjempe mot fristelser, ugjerninger og synd. Det som trekker oss vekk fra Gud. Vi oppfordres til å avstå fra fornøyelser og laster. Det som trekker tankene vekk fra Gud. Man skal være avholdende. Vi skal også oppleve undre i ørkenen, vannet som springer ut av klippen, manna i ørkenen som er nattverdens glede midt i vanskelighetene. Og vi skal lære å se andre mennesker, særlig de som lider. Vi skal lære å se at de fattige har Kristi ansikt.

Fastens hovedformål

Fastens hovedformål er å gjøre oss bevisste på vår avhengighet av Gud. Følelsen av sult og fravær av god mat skal få oss til å tenke på at som Kristus sier: Uten meg er dere ingen ting. (Joh 15,5). Fasten skal hjelpe oss til å være ydmyke og motarbeide fariseisme. Men fasten fører også til en letthet i kroppen, årvåkenhet, frihet og glede. Fasten frigjør krefter til å søke Gud. Fastens mål er å returnere til Gud. At vi skal komme hjem som den bortkomne sønn. Den fysiske fasten skal hjelpe vår vilje til dette.

Fasten er både fravær fra mat og fravær fra synd. Derfor ber vi i fastetrioden: Sann faste er å legge all ondskap til side, og kontrollere vår tunge, avstå fra lyst, slarv, falskhet og fordømmelse. Da er vår faste sann og til Guds behag.

Matteusevangeliets bergpreken (Mt 6,1-18) gir Jesus oss sin himmelske lære hva sann faste skal bestå av. Almisse, Bønn, Faste. Dette er det viktigste skriftsted ang. faste i NT og viser et en for alle, alle for en prinsipp. Det ene kan ikke være uten det andre.

Vi skal ikke gjøre Guds gjerninger for å bli sett. La ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, men gi din gave i det skjulte, sier Jesus. Når dere ber, ikke gjør som hyklerne. Gå inn i ditt rom, lukk din dør og be til din far i det høye. Og Jesus lærer oss fadervår. Når du faster, skal du ikke sette opp en dyster mine. Når du faster skal du salve hodet og vaske ansiktet så ikke menneskene ser at du faster bare din Far som er i det skjulte.

Fasten skal lære oss sant kristent liv, hvordan vårt trosliv skal være resten av året. Bønn setter oss i stand til å høre Guds røst, til å oppleve hans vilje med oss. Doms-søndagen viste oss hvor viktig det er å ta vare på og hjelpe de som lider, de som ikke har mat. Almissen settes i direkte forhold til dommen.

Fasten skal ikke være en konkurranse i å være flinkest eller å se ned på de som ikke faster slik som en selv. (Rom 13,11-14,4). Fasten er å se at vi alle gjennom dåpen er korsbærere.

Fasten skal være i lydighet mot vår dåp. 

Bønn og faste er to sider av samme sak. Kristus selv fastet før han ble fristet av djevelen, men først etter at han ble døpt i Jordan. På den måten viser Han oss veien. Dåp, bønn og faste er det som gjør oss i stand til å stå imot den ondes angrep. Det er DHÅ som arbeider i oss. Hver påske er som en ny dåp hvor vi kan vende tilbake til det vi engang fikk i vår dåp. Fastetiden er en tilbakevending til dåpens mysterium. Dette kan kun skje i lydighet, at vi følger Kristus slik vi kan lese om i Evangeliene, ved å faste som Ham, be som Ham og gjøre oss og verden klar til helbredelse.

Fasten skal være i glede

Vi ser i dag at renselse av oss selv er ikke målet i seg selv, men skal lede oss videre inn i det store mysteriet som korset og oppstandelsen. Vi er deltagere i dette store mysteriet. Sammen med Kristus skal vi fortsette vår vandring mot Jerusalem. Da vil vi igjen se og skjønne. Matfaste er å vise respekt for alt levende. Vi prøver i fasten å unngå å ta liv. Ved å unngå mat fra dyreriket, er vi på en måte en del av et paradisisk liv og føde. Skjønner vi det så blir all fastevandring en glede fordi vi ser at fasten egentlig er livet i paradiset.

To typer faste

Vi har to typer faste i Kirken. Det er den totale faste som vi har som en forberedelse til nattverden. Da skal vi ikke innta verken mat eller drikke i noen timer før. Den andre type faste er den fasten vi har i de store fastetidene og på onsdager og fredager. Det er forskjellig styrke på disse fastetidene. De strengeste inntar vi ikke animalsk mat slik som på onsdager og fredager og Den store fasten. Andre faster kan vi spise fisk som i julefasten.

Vi har lett å tenke på fasten som kun å nekte seg visse typer mat. Men sann faste dreier seg like mye om en indre faste. Kropp og ånd er en enhet. I fasten skal man fokusere på selvdisiplin og fornektelse for å kunne arbeide mer med ting i livet hvor man opplever at man kommer til kort. Fasten er ment å skulle gi større konsentrasjon om viktige og åndelige ting i livet og med Guds hjelp ta kontroll over fristelsene.

Matfaste er et middel, ikke et mål med fasten. Kirken tilbyr oss å faste med mat som en hjelp til den indre åndelige faste. Hvis man ikke er vant til å faste er det lurt å ta det forsiktig. Har man sykdom eller er gravid skal man være forsiktig med å faste. Hvis man i løpet av fastetiden opplever at kroppen sier fra med ubehag som svimmelhet eller mageproblemer må man ta fastepause.

Efraim Syrerens bønn

Er en bønn som kirken har gitt oss til bruk i Den store fasten er Efraim syrerens bønn. Det er kanskje den viktigste bønnen vi kan be i Den store fasten. Den lyder slik:

Herre og Hersker over mitt liv,
gi meg ikke likegyldighetens, mismotets,
maktlystens eller skravlingens ånd.

Men gi meg, Din tjener,
kyskhetens, ydmykhetens,
tålmodighetens og kjærlighetens ånd.

Herre og Konge, la meg se mine egne synder,
og ikke dømme min bror,
for Du er velsignet i evighet. Amen!

Herre rens meg synder (12x)

Bønnen leses etter hver gudstjeneste, hver ukedag fasten gjennom men ikke lørdag og søndag. Det er viktig at vi gjør denne bønnen daglig hjemme med stort alvor. Bønnen er viktig fordi den viser oss både negative og positive sider av arbeidet med oss selv, hva vi skal unngå og hva vi skal streve etter. Likegyldighet er vår tids farligste holdning som gjør at vi blir betraktere i stedet for deltagere til andre menneskers liv, til krig og urettferdighet i verden. Mismotet ligger da på lur og er lett å ty til. Skravling er uttrykk for tomt prat og baksnakking for å nevne noe. Kyskhetens, ydmykhetens, tålmodighetens og kjærlighetens ånd er gaver fra Gud som kan bli oss til del ved gjøre vårt liv mottagelige. Det er det vi skal øve oss i Den store fasten.

Forutinnviede gavers liturgi

Siden vi ikke skal feire Guddommelig liturgi på hverdager i Den store fasten, har Kirken gitt oss «manna i ørkenen» som er Forutinnviede gavers liturgi og kan feires onsdager og fredager. Innvielse av nattverd er ikke forenlig med å faste. Guddommelig liturgi er en Kristi oppstandelsesfest, en påskefest. Fasten er en pilegrimsvandring på vei mot et mål. Innvielsen av nattverden er målet for pilegrimsvandringen. Nattverden er selve himmelen. I Forutinnviende gavers liturgi er egentlig en vesper, en kveldsgudstjeneste hvor man deler ut nattverd som er innviet søndagen før. Det er litt som en sykekommunion hvor presten tar med innviet sakrament til utdeling til de som trenger det. Og er det noe vi trenger i Den store fasten, så er det styrke til vår vandring akkurat som Israelsfolket.

Hellige Andreas botskanon

Vi starter Den store faste med Hl Andreas botskanon i de fire første dagene i den første uken. Det er en slags bots-klagesang. Temaet er at Adam og Eva er kastet ut av paradiset og det reflekteres over den betydningen det har for oss. Tapet av paradiset, Noa og syndefloden, David, det lovede land. De gråtes over den tragedien det er og den voldsomme synd vi er i stand til å gjøre mot Gud. Kanon er en diktet verseform som brukes mye i kirken. Den består av ni oder som innledes med en irmos et vers som synges av kantor og alle istemmer: Forbarm Deg over meg, Gud. Det er en botsklage samtidig som den hele tiden ser på en vei ut av uføret som vi i vår fastevandring kalles til å følge. Vi ledes til anger og refleksjon over våre synder ved å se på mennesker i GT som på tross av at Gud var langt borte, levde et Gudvillet liv.

Lørdagene i Den store fasten er sammen med søndagene dager hvor vi kan feire nattverd. Lørdag er ikke egentlig en dag for faste, men fest, likevel holder vi fasten. Det er også en dag hvor vi minnes de døde. Det er fordi da Kristus døde, døde verden med ham og oppsto med ham. Dette ser vi på Lasaruslørdagen. Lørdagen er på en måte overgangen fra døden til livet. Søndagene er fortsatt en oppstandelsesdag hvor vi feirer Kristi oppstandelse i nattverden, men vi fortsetter likevel med matfasten. Mens kirken er kledd i sort ukedagene (presten hos oss), brukes lilla søndag.

De fire siste ukene før den store fasten er en forberedelse til fasten. Vi begynner å bruke en ny liturgisk bok, fastetrioden som kan være fin å lese for folk hjemme også. De fire forberedende søndagene viser oss hva som er viktig å fokusere på i fasten. Tolleren og fariseerens søndag viser oss den viktige bønnen, Herre forbarme Deg og holdningen vi skal ha til vår synd. Den bortkomne sønn viser at det alltid er mulighet å komme tilbake til Gud. Domssøndagen viser oss at det er en dag da Gud kommer tilbake for å holde dom. Den siste søndagen er tilgivelsens søndag hvor vi forsoner oss med alle slik at vi på best mulig måte kan begynne den store og hellige fasten.

1.søndag i fasten- ortodoksiens søndag

Markerer viktigheten av ikoner i kirken og særlig slutten på ikonoklasmen (billedstormen) i 843. Ikonene viser inkarnasjonens mysterium, at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Ikonene viser oss det riket som vi allerede nå har en del av, men som vi helt og fullt skal kunne bebo når Jesus kommer igjen. Ikonene viser oss himmelriket med alle de hellige som alltid ber for oss og gjennom gudstjenester og bønn deltar vi i dette fellesskap.

2.søndag i fasten – Gregor av Palamas

Hl Gregor viste oss hvor viktig det himmelske lys er og hvordan vi kan oppleve det. Guds energier er noe vi kan oppleve gjennom bønnen og et hellig liv. Hesykasmen er forbundet med ham. Gjennom ro i kropp og sinn kan man få en visjon av Guds uskapte lys. Han fokuserte på meditasjon.

3. søndag i fasten – Midtfaste – Det hellige kors.

Under gudstjenesten lørdag kveld bæres det hellige kors ut slik at vi kan ære det. På den måten understrekes det alvor det er i fastetiden. I evangeliet søndag morges sies det. ”Den som vil komme etter meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg”. Kristi kors er vårt kors. Vi følger Jesus på hans vei mot Golgata og sin død. En fasteferd koster, liksom et liv gjør det.

Mens korset i gudstjenesten bæres ut i høytidelig prosesjon synger koret: ”Vi tilber ditt kors, o Herre, og vi ærer din hellige oppstandelse.” Korset skal altså ikke bare minne oss om Jesu død, men også hans oppstandelse.

Vi skal i fastetiden bære vårt kors, men det understrekes også den store glede at vi skal følge Kristus til hans oppstandelse som ble vår gjennom vår dåp og som vi fornyer hver eneste påske. Alvoret og gleden går hånd i hånd gjennom fastetiden. Fasten skal være som en lys alvorlighet. Fasten skal hjelpe oss til å gjøre vårt hjerte mykt slik at vi kan åpne det for DHÅ. Slik kan vi kan oppleve vår gjemte hunger for fellesskap med Gud.

4. søndag i fasten Johannes av stigen

På fjerde søndagen i Den store fasten minnes vi Johannes av stigen eller Klimakos (570-649). Han er et forbilde for oss fordi han realiserte i sitt liv hva Fasten og det kristne liv dreier seg om. Han var en av de

store asketene i kirkens liv og levde sitt liv i Sinai. I sitt hovedverk om Den himmelske stigen, summerer han opp erfaringene fra ørkenfedrene. Det kristne liv er som en stige mellom jorden og himmelen med 30 trinn, et for hvert år i Kristi liv. I de 30 trinnene ligger det skjulte livet med Kristus selv. Vår oppgave som troende er å følge Kristus på denne veien til himmelen. Fastetiden er en unik mulighet til dette. Johannes av stigen viser oss det viktigste redskapet vi har i arbeidet med oss selv: Tro, håp og kjærlighet. Han viser oss at asketisme og faste verken har betydning eller verdi hvis det ikke springer ut av kjærlighet. Vi skal elske Gud slik at vi kan leve i hans evige kjærlighet. Anger, sier han, er en tilbakevending til dåpen. Anger er en kontrakt med Gud angående det neste liv. Derfor ber vi Efraim Syrerens bønn hyppig i fastetiden. ”Bønn er tårenes mor og datter” sier Johannes av stigen, ”Det er en soning av syndene, en bro gjennom fristelsene, et bolverk mot sorg og lidelse. Den visker ut konflikter, er englenes verk og gir næring til alt åndelig”. Fastetiden er en fin mulighet til å oppleve at bønnen skaper undre i våre liv.

I denne dagens evangelium fra Markus understrekes det hvor viktig bønn og faste er. Det er to sider av samme sak. Kristus selv fastet før han ble fristet av djevelen, men først etter at han ble døpt i Jordan. På

den måten viser Han oss veien. Dåp, bønn og faste er det som gjør oss i stand til å stå imot den ondes angrep. Det er DHÅ som arbeider i oss. Hver påske er som en ny dåp hvor vi kan vende tilbake til det vi engang fikk i vår dåp. Fastetiden er en tilbakevending til dåpens mysterium.

Vi ser i dag at renselse av oss selv er ikke målet i seg selv , men skal lede oss videre inn i det store mysteriet som korset og oppstandelsen. Vi er deltagere i dette store mysteriet, som vi kanskje tok for gitt eller som vi rett og slett glemte. Sammen med Kristus skal vi fortsette vår vandring mot Jerusalem. Da vil vi igjen se og skjønne.

5. søndag i fasten – hl. Maria av Egypt

En av de mest berømte kvinnene i den tidlige kirke. Hennes festdag er 1. april. Hun minnes ikke bare pga. sitt asketiske liv, men fordi hennes omvendelse er et forbilde for alle troende.

Den store uke og påske

De tre nivåer under feiringen: 

  1. Vi feirer at Kristus engang stod opp. 
  2. Vi feirer at han kommer hver gang to eller tre er samlet i Hans navn og i Kirkens sakramenter. 
  3. Vi feirer at han skal komme igjen i herlighet

Lørdag før Palmesøndag: Lasaruslørdag

Joh. 11: 1-45

Palmesøndag

Joh. 12: 1-18

Herrens inntog i Jerusalem. Begynnelsen på vandringen i Herrens fotefar som Kirken leder oss i. Med palmeblader i hendene tar vi hemmelighetsfullt del i Herrens høytidelige inntog på vei inn i Jerusalem på veg til den frivillige død. Palmesøndag er begynnelsen på lidelsesuken.

Den Hellige og store mandag

Denne dagen står Kirken lik en jomfru på vakt for sin Brudgom. Brudgommen kommer, og vi følger etter Ham på Hans vandring opp til Jerusalem hvor Menneskesønnen overgis for våre øyne. Matt 21, 18-43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter”. Gudstjenestene blir mer høytidelig. (Forutinnviede gavers liturgi blir feiret.) Teksten er om Frelserens forutsigelse av verdens ende: Matt 24, 3-35: “Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike”. Under den sene aftengudstjenesten ledes vi sammen med Kristus opp på Oljeberget. ”Gjør deg rede til bortgang, min sjel, for den ubestikkelige Dommer nærmer seg.” I løpet av de tre første dager leses alle 4 evangelier i tidebønnene.

Den Hellige og store tirsdag

Under morgengudstjenesten gjentas med enda større intensitet: ”Se, brudgommen kommer” og lignelsen om de 10 jomfruer leses: Da skal himlenes Rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte Brudgommen, men fem av den var dårlige og fem kloke. Lignelsen om talentene og profetien om Den ytterste Dom (Mt. 25, 24- 46). Ved historiens ende, før hele verdens Påske og Kristi oppstandelses hemmelighetsfulle åttende dag, kommer syvende dagens storm, hele verdens lidelsesuke – verdens ende og ytterste dom. Av det dype kaller jeg på Deg, Herre, hør min røst. For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham. Esekiels profeti leses. På aftengudstjenesten leses fra Jobs bok; Herren ga og Herren tok, Herrens navn være lovet.

Den Hellige og store onsdag

Angeren tid er forbi. Lesningen hentes fra Johannes, hvor Frelseren forherliges for sine lidelser ved Faderens røst fra det høye. Sentrum og innhold i dagens gudstjenester er fortellingen om den angrende synderinne som heller myrra over Jesu føtter og den onde Judas som planlegger å forråde sin Mester og Herre. Profeti fra Daniel leses om bokrullen som spises. Meningen med frelserens lidelsesvei poengteres. Vi skal lide og korsfestes, begraves og stå opp med Ham i herlighet. Dagen avsluttes med ordene om hvordan Judas gikk til ypperstepresten. Efraim Syrerens bønne leses for siste gang.

Den Hellige og store torsdag/ skjærtorsdag

Mt.26:1-20, Joh.13:3-17, Mt.26:21-39, Lk.22:43-45, Mt.26:40-27:2

Innstiftelse av nattverden. Brudgommen er kommet for å holde det store kjærlighetsmåltid. Klageropene er stilnet. Både sorg og glede preger dagen. Korsets glede. Nattverdens mystiske mening understrekes: Den usammenblandede og uadskillelige forening av vår Herre Jesu Kristi to naturer – den guddommelige og den menneskelige – deres gjensidige forening, virke og deltagelse i vår frelse. Fotvaskingsritualet forrettes av noen biskoper.

Den hellige og store fredag/langfredag

De tolv evangelier (vanligvis torsdag kveld)

Jesus dør på korset med en røver på hver side. Skapningen utholdt ikke synet av Gud bli krenket, og rystet i frykt. Jorden skalv, og stener falt ned, solen ble mørk, og tempelets forheng revnet i to fra øverst til nederst.

I de første århundrer ble denne gudstjeneste forrettet hele natten igjennom i Jerusalem og evangeliet ble lest på forskjellige steder; Oljeberget, Getsemane, Golgata. De 12 evangelier er satt sammen av tekster fra alle de 4 evangeliene med forklarende antifoner. Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i Ham. Kom oss i hu når du kommer i ditt rike.

De kongelige tidebønner

4 timebønner leses sammen som en gudstjeneste. Lidelseshistorien gjennomleves i bønnens forherligelse av de hellige timer og tider som er helliget ved frelseshanlingen for oss.

Aftengudstjeneste med utbæring av epitafiet

Midt i kirken står korset som de troende kommer frem og viser ære. Aftengudstjenesten viser oss de veldige og forferdelige timer på Golgata. Siste rop fra Guds Sønn: Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg. Evangelielesning om Frelserens død og gravleggelse. Josef fra Arimatea svøper Han allrene legeme i en ren linduk. Herren er Konge og har kledt seg i herlighet. Herren er konge, selv om han stiger ned i dødsriket. Dødsriket er slått av frykt, dets porter slås inn, portene smadres og de døde står opp i jubel. Presten og noe lekfolk går inn i alterrommet og bærer epitafiet ut.

Den hellige og store lørdag

Bønn ved Kristi grav (fredag kveld)

Gudstjenesten aftenen til Den store lørdagen er som en forgård til lørdagen da Kirken forretter Herren Jesu Kristi begravelse. 119 salme: Da de hadde sunget lovsangen gikk de ut til Oljeberget. Med verset: Velsignet er Du, Herre, lær meg dine bud. Dette verset synges alltid i kirken ved begravelser. Salme 119 er delt opp i tre deler og det er som det gamle og det nye testamentet står i en dialog. Liv, hvordan kan du dø, spør kirken. Kristus svarer med salme 119 som er en profeti om ham selv. Han er den som ikke krenker en eneste tøddel i Herrens lov. Han som til enden oppfylte alt som var forutsagt om Ham, Han som av hele sitt hjerte elsket Guds bud. I den følgende bønn til Gudsmoderen skimtes for første gang oppstandelsesmotivet: Verdige, o Jomfru, dine tjenere å få skue din sønns oppstandelse. Sorgens tid nærmer seg slutten, for den strålende engel er på vei til Livgiverens grav for å forkynne for kvinnene med myrra at Kristus er oppstanden. Men ennå stenger stenen for graven og evangeliet om morgenen som vanligvis omhandler oppstandelsen, leses ikke. Men en kanon som omhandler gammeltestamentlige profetier om oppstandelsen; Frelsen gjennom Rødehavet, og fra profeten Habbakuk, Esaias og Jona og om de dødes oppstandelse og om de begravede som står opp av sine graver. Adams synd var dødelig for menneskene men ikke for Gud. Derfor kunne Kristus Gud ikle seg menneskelig kjød og gi seg til lidelsene og døden, for gjennom sin guddommelighet å forvandle det forgjengelige til uforgjengelighet og dermed frelse menneskeslekten fra døden og gi menneskene evig oppstandelse.. Dette er Guds ytterste kjærlighetshandling. Han legger seg i graven, som en oppfyllelse av Kristi ord om hvetekornet som faller i jorden og må dø for å kunne spire til nytt liv. Det er den avsluttende akt av inkarnasjonen og liksom en ny skaperakt. Den gamle Adam er begravet, og den nye står opp. Denne sabbat er høyt velsignet, for i dag har Herren hvilt fra alle sine gjerninger, sies det i kanon.

Aftengudstjeneste lørdag formiddag

Gudstjenesten handler om det hemmelighetfulle tidsrom som skiller Herrens død fra Hans oppstandelse, og forteller om den gledefulle og forferdelige hendelse, at Frelseren steg ned i dødsriket. I dag stønner Hades og roper: Langt bedre hadde det vært om jeg ikke hadde tatt imot Marias Sønn, for da han steg ned i meg, ødela Han min makt, knuste kopperportene og oppvakte de fangenes sjeler. Lørdagen er  knyttet til Påskedagen og dagen er preget både av Kristi død og oppstandelse. Profetiene om Jesu oppstandelse leses. Alle dere som er døpt i Kristus, har ikledt dere Kristus synges i stedet for Trishagion. Katekumener blir døpt. Alterets og prestens skrud skiftes fra mørkt til lyst. Påsken nærmer seg, men intet bryter den høytidelige taushet.

Påske

Kristi oppstandelse 

Joh. 1:1-17

Har vært feiret i nåværende form fra 300 tallet, sannsynligvis av Hl. Kyrillos av Jerusalem. I de tidligste tider tilbragte de troende hele påskenatten i kirken. Påskemorgens gudstjeneste begynner kl 24 med høytidelig prosesjon rundt kirken. Presteskap i lyse og strålende klær, med kors evangeliebok, ikoner og faner, omgitt av de troende med tente lys i hendene, går rundt kirken for å møte Frelseren. Man stanser foran de stengte kirkedører som utenfor graven og det glade budskapet forkynnes; Kristus er oppstanden fra de døde, med døden nedtrampet han døden, og til dem i gravene ga han liv. Og man trer inn i kirken fylt av lys. Påskens kanon begynner. Påsken som menneskelivets overgang til den opprinnelige tilstand – udødelighet, evig liv, markeres.

Det er liv bakom gravene – det er det viktigste budskap i denne påskeglede. Kristus har gjenreist livet for dem som var døde før Hans komme, men som ventet på Ham. Han oppreiser også dem som nå etter Hans komme har vandret bort i troen på Ham og Han vil oppvekke alle som kommer til å dø. Alle vi som venter på Hans annet komme i herlighet, har håp om kun et tredagers opphold i graven, lik Kristus selv. De troende bringer dette gledesbudskap i påsketiden til sine avdødes graver.

Kristus er den nye Påske som han talte til disiplene sine under den Mystiske nattverd (Lk 22, 15-16). Han er det levende offer som gjør alle gammeltestamentlige ofringer overflødige. Han er det Lam som profeten Esaias talte om (53,7). Kristus er vår Påske, sier Paulus (1.Kor. 5,7).

Kristus kommer ut av graven som en Brudgom, la oss møte Ham med lys i hendene sammen med englenes kor og feire Guds frelsende Påske.

Bibelen og kirkefedre om faste

Gamle Testamentet

2.Mos 34,28 Moses var hos Herren i førti dager og førti netter og han smakte verken mat eller drikke. Moses mottok deretter paktens tavler med de 10 bud fra Gud. Fasten er her en forberedelse til å møte Gud eller få en hellig gave av Gud. Hva slags forberedelse er det. 40 dager uten mat og drikke ville de fleste ha dødd. Og det er tanken bak. Når vi mottar den livgivende gave fra Gud så dør det onde i oss for at vi deretter deretter mottar oppstandelsens gave. Det er det som skjer i dåpen eller krismeringen, og i nattverden. Derfor pålegger kirken de voksne som skal motta nattverden å være totalt fastende, altså ikke spise eller drikke en viss tid. De voksne som skal døpes eller krismeres pålegges å faste noen timer på forhånd. Denne fasten er en renselse av sjel og kropp som får oss til å rette vår oppmerksomhet mot Gud. Maten og alt vi trenger for å leve er noe som vi får av Gud.

2.Sam 12 Hører vi om at David faster for å få Guds tilgivelse. Jeg har syndet mot Herren. Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne spør Herren David. Fasten er også en forberedelse til tilgivelse. Faste er også anbefalt før skriftemålet

3.Mos 16,29ff En dag er fastsatt til faste hvor vi skal renses for syndene og bli rene

Jer 36,6 På en fastedag skal du lese Herrens ord for folket i tempelet. Fasten skal alltid ledsages av åndelig lesning.

1.Sam 31,12 folket fastet i syv dager etter gravleggelsen av Saul – sørgefaste Fasten er en hjelp i sorgen, en hjelp til å oppleve at Gud er nær.

Ps 109,24 Knærne sviktet fordi jeg fastet. Dette kan tyde på at Gt fasten var så streng at det gikk ut over helsa. Det kan også kanskje bety at sann faste gjøres på knærne. I fastetiden har den ortodokse kirke bønner hvor vi bøyer knærne.

Joel 2,12 …vend om til meg av et helt hjerte med faste og gråt og klage. Sann faste er noe som fører til anger over sine synder, sine onde tilbøyeligheter i ord og tanke, bevisste eller ubevisste.

Jes 58,5 Er dette en faste jeg vil ha at mennesket plager seg selv, henger med hodet og som sivet kler seg i botsdrakt og ligger i aske….Nei slik er fasten jeg vil ha at du løser dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker at du deler ditt brød med dem som sulter og lar hjemløse stakkarer komme i hus at du sørger for klær når du ser en naken.

Dette er ikke en tekst som tar avstand fra mat faste, men som utvider perspektivet om faste. Riktig faste skal alltid føre til handling for vår neste.

Nye Testamentet

De kristne overtok GT fastepraksis og så den som helt nødvendig i det kristne troslivet, men det ble ikledd en mere human form slik at man kan leve i det.

Lk 2,37 Anna i tempelet tjente Gud i faste og bønn natt og dag. Fasten skal prege vår livsførsel og da må den troende delta i fasten regelmessig. I Den ortodokse kirke er halvparten av årets dager fastedager. I tillegg kommer de fastedagene vi selv pålegger oss

Lk 18,12 fariseeren fastet to ganger i uken og ga tiende

Acta 13,2 Menigheten i Antiokia fastet og holdt gudstjeneste

2.Kor. 11,27 Paulus: Jeg har ofte fastet

Mk 2,18 Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, på den dagen skal de faste. Fasten gir her trøst og nærhet til Gud

Mt 4,2 Jesus ble ledet av djevelen ut i ørkenen og etter 40 dager og netter uten mat var Jesus sulten. Jesus trengte ikke verken dåp eller faste, men gir oss er forbilde på hvordan vi skal faste som forberedelse til å stå imot fristelsene. Og det er jo det vi arbeider med i Den store og hellige fasten.

Kirkefedre

Peter Chrysoslogus biskop Ravenna +450 Det er tre ting som holder troen fast, tilbedelsen konstant og utvikler ånden. Det er bønn, faste og nåde. Bønnen banker på døren, fasten åpner, nåden mottar. Disse tre et ett og de gir liv til hverandre.

Peter Chrysoslogus biskop Ravenna +450 Faste fra mat er det ordet faste betyr, men mat gjør oss ikke mer rettferdige eller urettferdige. Likevel i sin mystiske mening det forklarer at alles liv er avhengig av mat og totalt fravær er døden. Da trenger vi å avstå fra verdslige ting for vi vil dø så langt jordiske ting det angår. Og når vi deltar maten med guddommelig natur, skal vi leve i Gud.

Isak syreren +700 Kampen mot synd og det onde og onde fristelser begynner med faste. Dette er spesielt viktig for den som kjemper mot indre synder. Tegnet på at en person virkelig hater synd og all ond fristelse som er synlig blant dem som deltar i den usynlige kampen, er at de begynner med faste.

Hl Leo, pave +461 Frelsen er ikke kun vunnet ved å faste. La oss fylle opp hva som er ønsket i vår faste ved almisse til de fattige. La oss gi til dyden hva som vi tar fra gleden. La det som tas fra en mann som faster gis som middag til en fattig mann