Hvordan vi minner våre døde

Minnegudstjenester for de døde er beskrevet allerede så tidlig som i de Apostoliske konstitusjoner. Gudstjenesten som brukes heter Painnichida eller Parastos, og er egentlig et utdrag av begravelsesgudstjenesten. En kortere utgave kalles Trishagion eller Litia for avdøde. Denne kortere versjon inneholder foruten Hellige Gud, Hellige sterke, Hellige udødelige, forbarm Deg over oss (3x), innledningsbønnene, troparer og ekteni. Litia for avdøde brukes gjerne etter liturgien når noen ønsker forbønn for en avdød og ellers når det passer med en kortere bønn. Den lengere Pannichida brukes på de spesielle minnedager for døde gjennom året og når pårørende ber om det.

En minnegudstjeneste kan brukes:

i kirke eller kapell kvelden før begravelsen
på de spesielle minnedagene: på 3. dagen, 9. dagen, 40. dagen og årsdagen av noens død, samt minnelørdager. Man bør planlegge disse dagene på forhånd og snakke med presten i god tid slik at han kan være tilstede.
Litia for avdøde kan feires på slutten av nesten hver gudstjeneste, men det er ikke korrekt å feire den ved slutten av Liturgien på søndagen, liksom vi heller ikke har begravelse på en søndag. Vi er oppmerksomme på at mange har vanskeligheter med å komme til kirken i uken og derfor vil ha en minnegudstjeneste på søndag. Men det er bedre om man kommer til vesper på lørdagen. Litia for avdøde blir da feiret før vesper.

Det er vanlig når man feirer minnegudstjeneste at man setter frem hvetegrøt (kolliva). Kolliva bør lages av slekningene til avdøde. Kolliva er et tegn på oppstandelsen. Kristus sier: (Joh.ev:12,24) Sannelig, sannelig jeg sier dere. Om ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Det er også vanlig at de som har ønsket minnegudstjenesten kjøper lys og distribuerer det til presten og de troende. Lyset symboliserer vårt håp på oppstandelsen, at Kristus som er verdens lys kommer for å vekke oss opp slik at vi kan forene oss med ham når Han kommer igjen. Det er samme håp vi uttrykker når vi holder et lys under påskenattsgudstjenesten.

Hver dag i uke minner kirken noe spesielt. På søndag minnes oppstandelsen, på mandag er det englene, på tirsdag døperen Johannes og øvrige profeter, på onsdag det hellige korset og Gudfødersken, på torsdag apostlene og hl.Nikolai, på fredager Kristi lidelse og lørdag minnes helgenene og de døde. Derfor bærer vi frem Kolliva på lørdager. Man kan også minne en avdød under Liturgien søndag ved å levere en forbønnsliste til presten rett før Liturgien starter.

Utenom lørdag finnes det spesielle minnedager for avdøde gjennom året:

den første faller på lørdag, en uke før Den store fasten starter, lørdag før kjøttforsakelsens søndag. Denne minnedagen stammer fra de første kristne.
Den andre faller på andre, tredje og fjerde lørdagen i store fasten. Fordi Liturgi ikke feires under uken i store fasten så har Kirken viet disse lørdagene til de dødes minne.
Den tredje faller rett etter påsken, på mandag eller tirsdag uken etter den lyse uke. Dagen kalles gledens dag og de døde minnes i lyset av Kristi oppstandelse.
Den fjerde faller på dagen før Pinsedagen og kalles forfedrenes lørdag eller treenighetens lørdag.
den femte og sjette minnes ortodokse soldater som har gitt sitt liv for sin tro og sitt fedreland. Den 29. august når Kirken minnes døperen Johannes, har Kirken minnet døde siden keiserinne Katarina 2. innførte tradisjonen i 1769 etter krigen mot Poleen og Tyrkia.
den sjette faller på lørdag 26. oktober og kalles Demitrioslørdagen. Da minnes alle ortodokse kristne som har dødd i krig. Den ble innstiftet av storprins Dimitry Ivanovich Donskoi da han beseiret tartarprinsen Mamai ved Kulikovo 1380.

Kolliva

Opprinnelsen til Kolliva går tillbaka till Julianos den frafallenes tid, da han i 362 så til at mat som var planlagt for de første dagene i store fasten ble tatt fra markedet i Konstantinopel og ble ersattet med føde som hadde blitt offret til de hedenske gudene i et forsøk på å tvinge folk tilbake til hedendommen som han selv hadde gjort. Men den Hellige Theodoros foreslo for Patriark Eudoxios at han skulle gi instruksjoner om at de troende skulle spise kokt hvete, som på den tiden ble kalt Kolliva, som et substitutt for fastematen som keiseren hadde tatt fra byens marked. Siden da har kolliva fordi det er forbundet med feiringen og helgenenes minne, blitt ført til kirken og blitt velsignet av presten under minnegudstjenesten for de døde.

Oppskrift på Kolliva

Hel hvete i passelig mengde og legg i bløt over natten.

Neste dag kokes de sakte til de er helt myke, ca 45 minuter.

Legg siden den kokte hveten på et håndkle og legg et annet håndkle over.

La ligge over natten.

Legg så hveten i en skål og strø melis over eller rør i honning. Legg rosiner omkring kanten av skålen og legg skoldede mandler i en korsform.

Sett et lys i midten og Kollivaen er klar.