Vigselsrituale
Den ortodokse kirkes vigselrituale
Oprinnelig var det ingen vigselsseremoni i Kirken. Fullførelsen av vigselen skjedde da to kristne deltok i nattverden sammen. Kirken aksepterte på denne måten den sivile ekteskapsinngåelsen. Men den måtte tas inn i kirken for at ekteskapet skulle være gyldig og bli et mysterium (sakrament). Ekteskapet i Kirken kunne således kun inngås mellom to (ortodokse) kristne. Nattverden markerte det felles mål mannen og kvinnen hadde; å være ett i Kristus og deltagere i det himmelske fellesskap. Nattverden forvandlet og utrustet dem til en himmelsk tjeneste på jorden. Senere fikk Kirken rett til å forvalte den sivile del av vigselen. Man begynte da å skille vigsel og nattverd fordi det ikke alltid var to ortodokse som inngikk ekteskap. Således fikk Kirken en todelt seremoni; en trolovningsseremoni og en kroningsseremoni.
Trolovingen
Trolovningsseremonien skal utføres i kirkens forhall. Med dette understrekes at denne seremoni ikke er en kirkelig seremoni. Den markerer en inngang og forutsetning for deltagelsen i mysteriet (sakramentet) som den etterfølgende kroningsseremonien er. Presten velsigner ringene i Faderens og Sønnens og Helligåndens navn og gir dem til mannen og kvinnen idet han proklamerer at de troloves med hverandre og tegner et kors over deres hode. Så setter mannen og kvinnen ringene på hverandre. Med dette understrekes at ekteskapet inngås av egen fri vilje. De inngår ekteskap i ydmykhet overfor hverandre og er villige til å styrke hverandre når den andre er svak. I seg selv er de ufullkomne, men som ektefolk er de gjort perfekte slik Kirken er det. Derfor sammenlignes trolovningen med trolovningen mellom Jomfru Maria og Kirken.
Kroningen
Kroningsseremonien følger rett etter trolovningen og skal skje inne i kirken. På vei inn i kirken synges bibelsk salme 128 som ble sunget av jødene på vei til Jerusalems tempel. Her vises handlingens sakramentale karakter. Brudeparet bringer seg selv og hverandre som et offer til Gud for at Han skal forene og forvandle dem. På vei inn i kirken er de på vei til Det himmelske evige kongerike. Kroningen som senere skjer er en understrekning av dette. Etter at presten har spurt om de er kommet frivillig og er av god vilje, mottar de vokslys som de skal holde i hendene seremonien til ende. Lysene representerer brudeparets tro og vilje til å følge Jesus Kristus og la seg opplyse av Ham gjennom Kirkens forkynnelse. Presten forener hendene til brudeparet og ber om at Gud forener dem i enhet i tanke og hjerte. De holder hverandre i hendene resten av seremonien. Så lar presten paret kysse kronene og setter dem på hodene i det han sier: Guds tjener(inne) krones til Guds tjener(inne) i Faderens og Sønnens og Helligåndens navn. Han velsigner brudeparet tre ganger og sier: Herre, vår Gud, kron dem med herlighet og ære. I russisk tradisjon brukes metallkroner, mens i gresk tradisjon brukes kranser. Forloverne holder kronene over brudens og brudgommens hode. Kronene har en dobbel mening. For det første markerer kronene at paret gjennom enheten i Kristus deltar i Hans kongedømme. Denne enheten fullkommenliggjøres når de deltar i nattverden sammen. Derfor bør ektefellene alltid gå sammen når de mottar nattverd. Et ekteskap mellom en ortodoks og en ikke-ortodoks vil alltid Kirken oppleve som et vanskeliggjort ekteskap. Dernest symboliserer kronene martyrkronen. Martyr betyr vitne. Ekteparet skal være vitner om Guds nærvær i deres liv inn i verden. Martyrkronen markerer også at ektefellene er kalt til å dø fra sin egoisme og gi sitt liv til den andre og gjennom den andre til Kristus. Hver familie er et lite kongedømme, en liten kirke og på den måten et mysterium (sakrament) og en vei til Kristi kongedømme. I ekteskapets sakrament gis brudeparet en utrusning gjennomen transformasjon (forvandling) – en deltagelse i Kristi død og oppstandelse. Ekteskapet i Kirken er en del av den gjenreiste guddommelighet som mennesket får i Kristus. Brudeparet eksemplifiserer Adam og Eva og deres enhet.
Lesninger
Epistelen som leses er fra hl. Paulus brev til Efeserne kapittel 5,20-33 og viser det kristne syn på ekteskapet. Kjærligheten mellom mann og kvinne kan sammenlignes med kjærligheten mellom Kristus og Kirken. Liksom Kristus ga seg selv helt for Kirken, slik skal ektefellene gi seg helt for hverandre. Evangeliet er fra hl. Johannes 2,1-11 og omhandler bryllupet i Kana der Kristus gjør vann til vin.Vin er er noe mer enn vann og ikke bare en drikk. Det er tegnet på evig glede, feiring og understrekning av ekteskapet ikke bare er en menneskelig institusjon. Ekteskapet er et tegn på Guds kongedømme. Vinen peker hen til vin som gir evig liv i nattverden.
Felles kalk
Så drikker paret av et felles kalk (beger) med søt vin. Dette er et tegn på det gode liv de skal ha sammen og peker hen til nattverden som de egentlig skulle motta som forening i ekteskapet og i Kristus. Paret drikker tre ganger hver av vinen, på samme måte som presteskapet drikker det innviede sakrament ved alteret under Liturgien.
Rundgang
Så binder presten brudeparets hender sammen med et langt bånd eller epitrakil (stola) og holder selv den andre enden og leder dem tre ganger rundt bordet der vigselen forrettes ved. Forloverne følger etter mens de holder kronene over brudeparets hoder. Det er de første skritt brudaparet tar som gifte. Denne rundgang kalles Jesaias dans og er en liturgisk dans til glede for Gud. To troparer (hymner) synges til Jomfru Marias pris som fødte Emmanuel og til martyrenes pris som har mottatt den himmesle krans. Dette er hymner som Kirken har sunget siden tidlig tid for å understreke Guds velsignelser. Hymnene er de samme som synges i vigselen av prester. Vigsel av brudepar kan sammenlignes med prestevigsel. Både brudeparet og presten er viet og utrustet til en spesiell tjeneste for Gud. Begge vigsler er en manifestasjon av Guds kjærlighet. Presten er viet Kirken. Det er denne vigselen som gjør ham til prest. Brudeparet er viet og utrustet til ektefolk, en like viktig tjeneste for Gud. På samme måte som noen er kalt til å være prester, så er noen kalt til å leve i ekteskap. Begge skal på en spesiell måte la mennesker bli kjent med Kristi kongedømme gjennom sin tjeneste.
Kronene tas av
Presten tar kronen av brudgommen og ber han være opphøyet lik Abraham, velsignet lik Isak, forøke seg lik Jakob og gå rettferdig ifølge Guds bud. Presten tar av bruden kronen og ber henne være opphøyet lik Sara, fryde seg lik Rebekka, forøke seg lik Rakel, ha glede i sin mann og holde seg til lovens bud for det er til Guds behag.
Avslutning
Til slutt ber presten om at Gud må velsigne brudeparet med et langt liv, gode barn, fremgang i livet og troen, og overflod av alt som godt er på jord og verdiges utlovede goder. Han gratulerer dem og de kysser hverandre og blir gratulert av de tilstedeværende.
Bilder fra ortodokse bryllup
Vi har hatt flere ortodokse bryllup i vår menighet. Mere tekst og bilde finner du her: